Om Franz Kafka: Franz Kafka var bosatt og født i Praha, i en tyskspråklig, jødisk familie. Han var jurist, og som forfatter var han både ukjent og lite anerkjent hele sitt liv. I testamentet sitt skrev han at alle hans verker skulle brennes, men hans venn Max Brod gikk imidlertid imot dette, og utga Kafkas verker etter hans død.
Kafka var pessimistisk og hypokondrisk. Hans verker beskriver i bunn og grunn hans syn på menneskene og verden. Han skriver gjerne om mennesker som har angst eller føler seg fremmede i verden. I tillegg hadde han problemer med helsen, og var plaget av både søvnløshet, dårlig fordøyelse og hodepine. I tillegg hadde han lav selvfølelse, og tvilte på egne forfatterevner.
Det synet Kafka hadde på autoriteter var nok sterkt preget av hans syn på hans far, som var meget anstrengt. Han mente sannsynligvis at faren var alt for dominerende, og dette preger også hans arbeider. Til tross for dette bodde han hjemme hos foreldrene store deler av sitt liv.
Selv om han var født inn i en Jødisk familie, var ikke Kafka en praktiserende jøde selv. Han var interessert i jødisk kultur, og spiritualitet. Han var også interessert i jødiske forfattere, og dagbøkene hans har mange referanser til disse i seg. Men han følte intet samhold med dem, og har sagt følgende: ”Hva har jeg til felles med Jødene? Jeg har nesten ingenting til felles med meg selv og burde stå veldig stille i et hjørne, tilfreds med at jeg kan puste.”
I 1924 døde Kafka av tuberkulose, som han ble diagnostisert med i 1917. Dette skjedde bare kort tid etter han innledet sitt første lykkelige forhold med en kvinne, Dora Diamant, og flyttet sammen med henne i Berlin. Hun pleide tuberkulosen hans fram til han døde. Hans tidligere forhold hadde vært mislykkede, blant annet hadde han et forhold (i hovedsak per brev) til Felice Beuer i Berlin som varte i fem år, hvor han gikk inn og ut av forlovelser med henne.
Hans bibliografi består av disse korte fortellingene (Utvalg):- Das Urteil, 1913 (Dommen)
- Die Verwandlung, 1915 (Forvandlingen)
- In der Strafkolonie, 1919 (I straffekolonien)
- Ein Landarzt, 1920 (En landsens lege)
- Ein Hungerkünstler, 1924 (En sultekunstner)
Og disse romanene: - Der Prozess, 1925 (Prosessen)
- Das Schloss, 1926 (Slottet)
- Der Verschollene/Amerika, 1927 (Den forsvunne/Amerika)
Oppgave 1: På hvilke måter er ”Foran Loven” kafkask? (Les om Kafkas diktning på side 95 i Panorama.) ”Foran loven” er typisk kafkask fordi hovedpersonen blir holdt fast av en ukjent lov som ’dørvokteren’ fastslår. Hovedpersonen blir fremmedgjort, og ender til slutt opp med å se bare den ene hindringen. Språket er enkelt og bærer trekk av en slags inspirasjon fra eventyr. I tillegg var setningene hans gjerne veldig lange med mange kommaer, hovedsaklig fordi han skrev på tysk og det var tillatt, slik er det også i denne fortellingen.
Oppgave 2: Gjengi det som skjer i teksten, så kort som mulig (3-5 linjer).I teksten er det en mann som ønsker å slippe igjennom en dør, men dørvokteren påstår at han ikke kan slippe inn. I årevis sitter mannen ved siden av dørvokteren, stiller han spørsmål og lurer til slutt på hvorfor bare han har bedt om å få komme inn. Svaret han får er at inngangen kun er ment for han, og ingen andre, og til slutt lukker dørvokteren denne inngangen for godt.
Oppgave 3: Hvordan forstår du ”loven”? Hva er det mannen ”fra landet” vil slippe inn i? ”Loven” kan være et generelt sett med uskrevne regler og normer som samfunnet setter til enkeltmenneskene. Man vil gjerne følge disse, fordi man da får en følelse av tilhørighet og samhold, men dette blir vanskeliggjort av at man står utenfor og ser på fellesskapet utenfra.
Dette fellesskapet som man står utenfor er nok det mannen ”fra landet” vil slippe inn i, fordi han føler seg satt utenfor og fremmedgjort. Den eneste hindringen som står i veien for at mannen skal få komme inn i fellesskapet er dørvokteren, som virker både truende og dominant.
Siden dørvokteren oppfordrer også mannen til å prøve å komme seg forbi han, kan dette tolkes som en indre kamp mot seg selv for å prøve å sette seg inn i samfunnet når man allerede står utenfor.
Kafka satte seg selv utenfor grunnet hans sosiale angst og depresjoner, og fortellingen kan tolkes slik at dette er kvaler rundt dette, og at han gjerne ønsket at han kunne ta mer del i samfunnet han så rundt seg. Det reflekterer Kafkas liv, hvor han til stadighet satte seg utenfor og aldri tok del i samfunnet.
Oppgave 4: Burde han ha gått inn, eller gjorde han rett i å vente? Dersom man har tolket denne fortellingen slik som jeg gjorde ovenfor, burde nok mannen tatt en sjanse og gått inn. Om han hadde gjort dette, så kunne det vist seg at dørvokteren hadde løyet, og at det ikke var flere hindringer etter han. Og når alt kommer til alt, kanskje var ikke alt så vanskelig som det virket, og om dette var en indre kamp som han hadde med seg selv, er kanskje dette bare en unnskyldning for å la være å prøve.
Oppgave 5: Gjør greie for forfatterperspektivet i teksten. Finner du eksempler på vurdering av personene? Forfatteren har skrevet dette med en autoral synsvinkel, og beskriver hendelsene utenfra.
Det er noen vurderinger av personene, for eksempel når mannen vurderer dørvokterens utseende: ”[…]men da han nå ser nøyere på dørvokteren i pelsen, med den store, spisse nesen og den lange, tynne, svarte tartarbarten, bestemmer han seg likevel til å vente til han får lov å gå inn.”
I tillegg er det en vurdering av mannen rett før dørvokterens siste ord til han, hvor dørvokteren konkluderer med at mannen er dødende.
Oppgave 6: Hva slags verden eller samfunn skildrer denne teksten? Personlig tror jeg at teksten skildrer vår verden og vårt samfunn gjennom Kafkas øyne, bare at det er beskrevet på en abstrakt måte. Fortellingen er en symbolsk versjon av vår verden.
Kilder:- Panorama (Side 95, 309-310), Røskeland, Bakke, Aksnes, Akselberg og Time, Gyldendal; 2008
- http://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Kafka
- http://praha.webby.no/franz-kafka.asp
- http://www.nrk.no/nyheter/bakgrunn/portretter/721060.html
- http://en.wikipedia.org/wiki/Franz_Kafka
- (Bilde): http://www2.pjstar.com/index.php/panetta/article/kafkas_literary_insect_reborn_on_stage/
